Etter 3 ukers intens reising og utforskning gjennom Tehran, Isfahan, Shiraz, Persepolis og Yazd så gikk Siamak og jeg våre egne veier.
Siamak er blitt som en onkel og bestevenn for meg nå. Jeg savner han. Men siste delen av denne turen er dedikert for å treffe min familie i nord Iran som jeg ikke har sett på over 27 år. Pappa og jeg reiser 5 timer nord over Elburz fjellet med buss på vei til Noshahr. Tanta mi Fereshte, mine kusiner Setareh og Katy og min fetter Mehdi har jeg ikke sett siden jeg var 5 år gammel. Det var rørende å treffe dem. Mye kjærlighet fra første sekund da vi så hverandre.
Vi har sett på masse bilder fra da vi alle sammen var små. På bildene ser jeg også bilder av mine to eldre brødre Maziar og Kamiar da de var små barn de også. Vår familie er veldig stor tilsammen med onkler, tanter, kusiner og fettere. Men vi er alle sammen spredt hverandre rundt omkring i verden. I Norge har jeg alltid følt at vi er en liten familie, men nå i Iran for engangs skyld føler jeg at vi er mange :) Skulle ønske min mor og to brødre var også her. En vakker dag så samles vi alle sammen her nede.